Vi har fått helt dilla på teltturer. Det er så fantastisk godt å komme seg ut å nyte tiden sammen i det fri. Nesten hver gang vi er ute sammen på dagstur er det en av oss som sier «Nå skulle vi hatt med teltet, så kunne vi blitt her lenger». Spør vi ungene hva de vil finne på i helgen er svaret ofte «telttur». Det er noe som rører ved meg når jeg hører barna si det. Selv føler jeg meg så fri ute i naturen. Det er noe magisk ved stillheten og roen som treffer meg, når jeg kan senke skuldrene og bare nyte. Med små barn på tur er det jo til tider rimelig hektisk også, men det er så mye lettere å nyte de små øyeblikkene. Det er mindre søskenkrangling ute, uten leker, ipad og tvspill (det oppstår jo selvsagt ute også, men i langt mindre grad), ungene er mer positive og fornøyde. Det er så godt å se de fryde seg over de små oppdagelsene de gjør på sin vei. Godt å se de kan glede seg over noe så lite, og være så lite opptatt av det materialistiske. De oppdager, utforsker og leker med det de finner i naturen. De mestrer, lærer og legger grunnlaget for et godt selvbilde.
Denne gangen hadde vi planlagt en tur til Øyerfjellet, men værmeldingen tilsa at det var kaldt og mye vind. Siden minstejenta er såpass liten, valgte vi å finne et sted med mindre vind. Vi leste noen turblogger og kom frem til at vi skulle forsøke oss på Åstdalen. Det var jo bare en times kjøretur unna også, og ifølge kartet var det kort vei å gå inn til enkelte vann, noe vi var avhengig av siden vi skulle reise fredag etter barnehage, skole og jobb. 
Bilturen til Åstdalen var spennende for ungene. Det var kuer, hester og sauer langs veien, vi lukket opp bilvinduet og ropte «BÆÆ» og det var visst hysterisk morsomt hver gang vi fikk svar.
Vi kom oss bare rett utenfor bildøren før 3-åringen hadde oppdaget noe spennende «Se! Se! En STOR maurtue!»
Vi var fullastet som vanlig. Nordiccaben var lastet med pledd, soveposer, liggeunderlag, telt, alt av mat og utstyr til matlagingen. Mannen hadde også en sekk med det vi trengte på veien, som mat og skift til minstejenta, vann til oss og matpakke.
3 åringen bar sekken sin med bamse, astmamedisinen sin , saueskinnet til lillesøster og drikkeflaske. Mens eldstegutten bar alt av sine klær for turen, samt drikkeflaske og bamse.
Jeg hadde minstejenta i bæresele og bar en 80L sekk på ryggen, med alt av klær. Minstejenta har blitt veldig glad i å sitte i bæreselen. Ekstra gøy er det når vi går i litt ulent terreng og det humper. Denne gangen lo hun seg frem til leirplassen.
Vi gikk ikke mer enn 300m før vi fant en fin leirplass. Tror nok dette er vår korteste tur. Turer med barn trenger ikke være så lange for at det skal bli en fin opplevelse. Men vi synes det er godt å gå et lite stykke fra bilen før vi slår opp teltet. Det gir oss en følelse av å være ordentlig på tur og langt inn i villmarka. Vi har inntrykk av at barna liker å slite litt for å komme frem. Det gir dem mestringsfølelse og det blir jo også ekstra godt å sette seg til rette med matpakka i hånda og observere de nye omgivelsene, når man er litt sliten.
Etter ett par hundre meter gikk mannen for å se om han så vannet. Det er alltid så spennende å dra til nye steder og ikke vite hvordan det ser ut der man ender opp.
Denne gangen kom vi frem til dette fantastiske synet.
Gutta fikk hjelp til å lage jakthytte av jervenduken, fikset seg et bål og dro ut på jakt.
Til middag spiste vi innbakt paprika. Disse lagde vi hjemme, pakket inn i folie og grillet på bålet i 15 minutter.
Det ble mye fisking på denne turen, det vaket som bare det, men med bråkmakere på tur blir det ikke mye fisk. 3-åringen synes det er så gøy å fiske, han får aldri fisk, men allikevel smiler han fra øre til øre hver gang vi kaster ut. Lagde seg en fiske-sang/dans gjorde han også «Jeg får aldri fisk, jeg får aldri fisk, jeg får aldri fisk»
Eldstegutten har vært utålmodig med fiskestanga, det er jo ikke rart, når vi aldri får fisk. Men da jeg og mannen fikk hver vår ørret fikk også han dilla. «Mamma! Jeg visste ikke at DU kunne få fisk!» Da må jo han også klare det mente han. Og det har han vel egentlig rett i. Når det kommer til fisking så er jeg ganske fersk i gamet. Jeg har ikke fisket stort siden jeg var liten, og det merkes. I løpet av denne turen knakk jeg en fiskestang, surret ut et halvt snøre og var bare millimeteren unna å kaste meg selv ut i vannet. Så det at JEG fikk fisk var nok ren flaks.
Jeg måtte ut å koke vann til melka hennes, for det hadde vi jo glemt dagen før. Det fristet ikke mye å gå ut av soveposen i kulda den natten. Men da jeg gikk ut var det et fantastisk syn som møtte meg.
Hele vannet var tåkelagt av en tykk tåke som hadde en enorm fart over vannet. Det var utrolig vakkert..Magisk!! Etter at minstejenta hadde fått mat, la vi oss begge inne i den store jervenduken itilegg til soveposen, da fikk vi stengt lyset ute, og endelig sovnet hun igjen.
Men først oppe var som vanlig lillesøster!! Det tar på å være storebror når man har en lillesøster som holder en våken.
Før vi forlot nok en herlig teltplass med mange gode minner i bagasjen. Hit skal vi definitivt reise tilbake!