13 Juli var vi klare for en natts telttur ved Korpereiret i Løten. Vi hadde aldri vært ved Korpereiret før, men hørt mye om stedet og gleden var stor da vi satt i busslomma å skravlet.
Vi hadde planlagt å ta bussen hjemmefra til skysstasjonen og videre til Ebru. Derfra taxi opp til Korpereiret.
Det var ikke plass til Nordiccabben stående i bussen til Ebru, men den er temmelig lett å pakke sammen, så vi tok ut all bagasjen og lastet den inn igjen vel fremme på Ebru.
Vi hadde ikke bestilt taxi på forhånd og ventetiden ble lang.. Vi var også så uhedige med været, det ble brått sprutregn og det regnet sidelengs.
Den eneste som rakk å ta på regntøy var mannen, minstejenta var godt pakket inn, men resten av oss ble kliss våte. «Hvor lenge skal vi vente da? Dette er min verste tur!» sa eldstegutten der han stod å dryppet vann. Jeg sa meg enig i at det ikke var godt å være så søkk våt, men med masse vind og lette turbukser ble vi raskt tørre. Endelig strålte sola og regntøyet til mannen gikk av.
Fremme ved Korpereiret var humøret på topp igjen, gutta hoppet fra stein til stein og passet på så de ikke havnet i» lava»
«Her vil vi bade!» utbrøt gutta med utsikt over elva fra brua.
«Se ned i fossen! Det ser ut som Cola! Tenk om det var en Cola-elv! Da hadde jeg vært glad da!!»
Vi trasket oss oppover bakkene for å se om vi fant et godt egnet sted å telte, helst nede ved vannet, så guttene kan leke der under oppsyn.
Vi trasket og trasket med vår tunge last, og måtte innse at det nok var bedre å snu. Vi kom jo bare høyre og høyere opp. Og med viltre barn i følge anser vi det som risikabelt å telte i høyden.
Gutta var i godt humør, og hoppet seg nedover bakkene igjen.
Vi tok oss litt pust i bakken og noe å spise på, før vi fant en fin teltspott. Men så hører vi ett voldsomt skrik, og eldstegutten har fått en stor pinne rett ved øyet som resulterte i en rift, som ikke så særlig god ut.
Minstejenta trives godt i bæreselen og var strålende fornøyd.
Mens teltet settes opp koser minstejenta seg i Nordiccaben. Den er utrolig praktisk å ha med på telttur, både til frakt av bagasje og som barnevogn. Der ligger hun trygt og godt og skjermes for både knott, mygg, veps, sol, regn og vind.
En sulten gjeng trenger god mat på tur. Turfavoritten til ungene er Taco-pannekaker.
Fornøyd over valg av teltplass var vi….rett ved vannet og trygt for gutta som liker å hoppe og løpe rundt.
Men så ble eldstegutten stukket av veps..like ved øyet..Han ville ikke ut av teltet igjen, men vi betrygget han om at det skjer jo ikke igjen!
Gutta lekte og koste seg videre
Helt til de hyler og hopper febrilsk. Jeg løper mot dem og ser at eldstegutten er omsvermet av veps, det var nok et 20-talls veps som svermet rundt han. Jeg slår rundt han og får dratt han ut derfra. Han hadde tråkket i et vepsebol. Ser han endte med ennå ett stikk, denne gang ble resultatet blyleppe.
Med både risp, hovent øyelokk og en kemboleppe. trasker vi inn i teltet. Vi innser at vi også må bli i teltet da hele området nå er dekket i knott, vi klør og slår febrilsk rundt oss alle mann. Aldri noensinne opplevd så nærgående og mange knott på ett og samme sted. Virkelig intense greier. Man må jo regne med og tåle litt knott om man liker friluftsliv, men dette var over grensa for oss alle. Også hadde vi jo glemt knott middelet..hmmf.. «Dette ER VIRKELIG min verste tur!» Må si meg enig i at, i dag har han virkelig hatt uflaks!
Yatzy i teltet er nok mer passende på en dag som dette.
Etter en god natts søvn var alle i strålende humør igjen. Det tok nok litt tid før vi vegret oss ut av teltet denne dagen.
Men når vi først var ute, innså vi hvor deilig det var..knotten var forsvunnet og vi holdt oss langt unna vepsebolet.
Å trene balanse og motorikk på steiner er godt for små føtter!
Vi kom ved godt mot og bestemte oss for å gå rundt Korpereiret.
Når vi skal på tur googler jeg meg frem til steder og forsøker å hente opp så mye informasjon som mulig. Synes det er en trygghet når man har med barn på tur, greit å vite lengden på turen, og hvis vi skal på lengre turer har vi alltid med kart og turen er nøye planlagt i forhold til mat, klær og temperatur. Denne gangen benyttet jeg meg av ut.no, og kom frem til Korpereiret rundt, en runde på ca 3,1km, Men jeg tror ikke dette stemmer helt.. Noen som vet hvor lang runden er?
Vi bruker også inatur.no flittig, og lurer vi på noe tar vi ofte kontakt med turistforeningen på det aktuelle stedet.
For guttene var Korpereiret ett spennende å se på fra avstand. Fossefall er et sjeldent syn i Hedmark. Men det var rimelig bratt. Og når det gjelder skrenter og små barn er både jeg og mannen nervevrak, så vi holdt hverandre godt i hendene langs kanten.
Leken er en viktig del av turen. Her fat gutta «Et perfekt klatre-tre!»
Vi var kommet ca. halvveis tror vi.. usikre på om vi så veien over til den andre siden, men det gikk i allefall en bratt sti opp på den andre siden. Så vidt vi forstod må man gå over elva for å komme rundt. Men det viste seg å være for bratt ned for vår del, med en baby i bæresele og en treåring som må holdes i hånda og også en 7 åring som muligens trenger en hånd, anså vi dette som for risikabelt. Vi gikk opp igjen, og fikk i oss litt suppe på primus til lunsj.
I lyngen ble vi angrepet av maur, så lunsjen ble inntatt på en stor stein.
Vi avsluttet turen med en aldri så liten zombie-lek, før vi pakket sammen sakene og tok fatt på veien hjem.
Denne turen ble ikke helt som planlagt. Det ble en del utfordringer underveis og vi hadde en gutt som var ekstremt uheldig. Men allikevel sitter vi igjen med de gode minnene. Det er ofte slik at uansett hvor mange utfordringer og kjipe ting som oppstår på en tur, er det de gode øyeblikkene vi husker best. Vi kommer nok aldri til å glemme denne turen, og vi har noe å mimre tilbake til i lang tid. Det er jo også slik at når vi møter utfordringer, lærer vi hverandre å kjenne bedre, og vi må å hjelpe og støtte hverandre underveis, noe som skaper ett godt samhold oss imellom. Og som etter alle andre turer. Vi gleder oss til neste!!
Korpereiret var et utrolig fint turmål, men jeg tror nok det er ennå bedre med eldre barn. Jeg har sagt til eldstegutten at vi skal ta turen igjen, han og jeg, om ett par år. Det ser jo ut til å være en flott badeplass om man kommer seg ned til fossen.
TIPS:
-Sjekk om det er mye knott i området før du telter helt nede ved vannet
-Husk knottmiddel!
GOD TUR til Korpereiret;)